Gulating lagmannsrett avsa 4. september 2024 dom saken mellom Skatteetaten og A/S Norske Shell, hvor hovedspørsmålet var gyldigheten av Skatteetatens vedtak om fradragsrett for merverdiavgift knyttet til drift av brakkerigger som ble brukt til å huse ansatte, innleide og ansatte hos underentreprenører.
Saken dreide seg om hvorvidt Shell hadde rett til å fradragsføre inngående merverdiavgift på anskaffelser til drift av brakkeriggen, som ble brukt under utvidelsen av gassanlegget.
Bakgrunn
Bakgrunnen for saken er at Shell i perioden 2014-2018 gjennomførte en betydelig oppgradering av Nyhamna-anlegget. I denne perioden ble brakkeriggen utvidet for å huse arbeidere som jobbet på prosjektet.
For at en virksomhet skal ha rett til fradrag for inngående merverdiavgift er det et krav
om at anskaffelsen må være «til bruk» i avgiftspliktig virksomhet jf. merverdiavgiftsloven § 8-1. Det innebærer at anskaffelsen eller oppofrelsen må være relevant for virksomheten og ha en tilstrekkelig naturlig og nær tilknytning til denne. Dette avgrenses mot kostnader til privat bruk og innebærer at anskaffelser som er av privat karakter ikke omfattes av fradragsretten.
Spørsmålet for retten var om kostnadene til drift av brakkeriggene hadde en tilstrekkelig naturlig og nær tilknytning til Shells avgiftspliktige virksomhet. Skatteetaten mente at kostnadene til drift av brakkeriggen ikke var fradragsberettiget, da de anså disse som private utgifter for de ansatte og innleide.
Tingretten ga Shell medhold i at kostnadene til drift av brakkeriggen var til bruk i selskapets avgiftspliktige virksomhet og dermed fradragsberettiget etter merverdiavgiftsloven § 8-1.
Kostnadene var nødvendige for Shells virksomhet
Skatteetaten anket dommen til lagmannsretten, som nå har forkastet anken. Lagmannsretten konkluderte i likhet med tingretten med at brakkeriggen var en nødvendig forutsetning for gjennomføringen av Nyhamna-prosjektet, og at kostnadene derfor hadde en tilstrekkelig naturlig og nær tilknytning til Shells avgiftspliktige virksomhet.
I sin vurdering la lagmannsretten vekt på at det ikke fantes reelle alternativer til brakkeriggen for å huse arbeiderne, og at overnattingene var nødvendige for å sikre effektiv og rasjonell drift av prosjektet. Retten fant også at kostnadene ikke kunne anses som private utgifter, da de var en integrert del av prosjektets gjennomføring.
Skatteetaten har imidlertid hevdet at kostnadene til drift av brakkeriggen burde klassifiseres som privat forbruk for de ansatte, og at fradragsretten derfor ikke skulle innvilges. Denne påstanden ble avvist av både tingretten og lagmannsretten, som begge fant at kostnadene var nødvendige for Shells virksomhet.
I administrativ praksis, klagenemdsavgjørelser og uttalelser fra skattemyndighetene har det imidlertid i en årrekke være aksept for fradragsrett for anleggsbrakker som dekker overnattingsbehov for nødvendig personell.
Dommen innebærer at Shell får fradragsført merverdiavgift på totalt 75 992 529 kroner for perioden 2014-2018. Staten ved Skatteetaten er også dømt til å betale Shells sakskostnader for både tingretten og lagmannsretten.
Avgjørelsen er viktig for aktører som er avhengig av å dekke midlertidige overnattingsbehov for ansatte og er etter vår mening riktig og i tråd med tidligere praksis.
Dommen er foreløpig ikke rettskraftig ettersom Skatteetaten kan anke avgjørelsen til Høyesterett.
