Strengere krav for næringsdrivende i møte med forbruker fra 1. oktober

Dette er noen av de viktigste endringene:

• Ved salgsmarkedsføring innføres det klarere regler. Det må gis informasjon om et produkts førpris, og perioden som er relevant for å fastslå førprisen er satt til 30 dager før kampanjestart. Den laveste prisen som tilbys i denne perioden utgjør førprisen som den rabatterte prisen kan sammenlignes med.
• Strengere informasjonskrav overfor forbrukere for nettbaserte markedsplasser og sammenligningstjenester.
• Reglene får anvendelse også der forbrukerens motytelse er personopplysninger, noe som er særlig relevant for digitale tjenester som sosiale medier. Forbrukeren får nå også angrerett på slike produkter og tjenester.
• Strengere økonomiske sanksjoner.

Salgsmarkedsføring

Moderniseringsdirektivet endrer gjeldende rett på særlig tre viktige punkter:

• Med salgsmarkedsføring menes det her tilfeller hvor den næringsdrivende sammenligner en salgspris med produktets egen førpris. Den relevante perioden for etablering av produktets reelle førpris var etter tidligere praksis, som den klare hovedregel, 6 uker umiddelbart før salget. Perioden kunne likevel variere avhengig av konkrete forhold i hver sak.

  Nå fastsettes det i prisopplysningsforskriften at førprisen skal være den laveste prisen som den næringsdrivende har brukt i løpet av de siste 30 dagene før salgsmarkedsføringen startet. Denne referanseperioden skal forhindre næringsdrivende i å manipulere priser og markedsføre med villedende prisnedsettelser.

• Mens tilbud til kundeklubber tidligere kunne holdes utenfor hva som etablerte en førpris, skal slike tilbud nå inkluderes. Med laveste pris i 30-dagersperioden menes altså den prisen som er tilbudt til allmennheten, inkludert til forbrukere som tilhører lojalitetsprogrammer, slik som kundeklubber.

  Individuelle prisnedsettelser og enkeltstående utslag av individuell kundebehandling skal likevel fortsatt holdes utenfor. Det innebærer for eksempel at man kan sende en individuell mail med en verdikupong på 20% for selve innmeldingen i kundeklubben eller på forbrukerens bursdag uten at dette skal anses som "laveste pris" i referanseperioden.

• Det er ikke lenger et krav om at det må foreligge et faktisk salg av produktet til førprisen. Det er tilstrekkelig at varen eller tjenesten har vært tilgjengelig for forbrukeren sånn at det har vært mulig å gjøre seg kjent med prisen og/eller til å foreta et kjøp til den prisen de siste 30 dagene før salget.

  Dersom prisnedsettelsen øker gradvis over en periode, er førprisen den laveste prisen før den første prisnedsettelsen. Det settes heller ingen maksgrense på selve salgsperioden. Hvor lenge salgsperioden kan vare må vurderes konkret, idet en salgsperiode potensielt og på et tidspunkt kan utgjøre en urimelig handelspraksis.

Nye informasjonskrav til forbruker

Det blir med endringene strengere krav til hvilken informasjon som må gis til forbruker, blant annet på nettbaserte markedsplasser. Med nettbaserte markedsplasser menes markedsplasser der forbrukeren har mulighet for å gjøre kjøp direkte via den nettbaserte markedsplassen, som for eksempel kjøp via Finn.no.

I tillegg utvides virkeområdet slik at også kjøp der forbrukerens motytelse er deres personopplysninger omfattes. Dette gjør at forbrukere har krav på mer informasjon før avtaleinngåelse der de gir bort personopplysninger for å få tilgang til produktet, for eksempel ved bruk av sosiale medier. Det vil også foreligge angrerett ved avtaleinngåelse knyttet til slike produkter og tjenester.

Dette er noen av de viktigste informasjonskravene:

- Praksis med kommersielt formål
Den næringsdrivende må tydelig opplyse om handelspraksisen har et kommersielt formål, dersom dette ikke allerede fremgår tydelig av sammenhengen.

- Ektheten av brukeromtaler
Forbrukere stoler på og vektlegger omtaler og anbefalinger fra andre forbrukere når de skal treffe kjøpsbeslutninger. Dette blir særlig problematisk dersom omtalene som vektlegges ikke er reelle. Å unnlate å informere hvordan den næringsdrivende har sikret at omtalene det vises til er ekte, vil være urimelig handelspraksis. I tillegg vil tilfeller der den næringsdrivende betaler for falske brukeromtaler, hvor dårlige brukeromtaler slettes, eller hvor bare de gode omtalene gjøres tilgjengelig for forbrukerne anses som urimelig handelspraksis.

- Næringsdrivende eller ikke?
Når ytelser tilbys på en nettbasert markedsplass, må det opplyses om selgeren er næringsdrivende eller ikke. Dette er fordi forbruker skal være bevisst hvilke rettigheter den har i møte med næringsdrivende. Dersom selger ikke er næringsdrivende, må dette oppgis uttrykkelig.

- Rangering av produkter på nettbaserte markedsplasser
Produkt- og sammenligningstjenester er et effektivt verktøy for forbrukerne når man søker etter produkter og tjenester på nett. Når markedsplasser i et søkeresultat anbefaler eller rangerer produkter fra ulike næringsdrivende, må markedsplassen tydelig klargjøre de ulike parameterne som avgjør rangeringen av produktene i søket. Det må også oppgis hvordan parameterne er i forhold til hverandre.

Merk likevel at disse reglene ikke gjelder for søkemotorer som for eksempel Google. Bestemmelsen gjelder også bare markedsplasser som viser til produkter som tilbys av forskjellige næringsdrivende eller forbrukere. Dersom alle produktene som tilbys er fra én næringsdrivende eller forbruker, er man ikke omfattet av opplysningskravet om rangering av produktene.

- Betalt reklame eller betalt plassering
Det er forbudt å unnlate å informere om at det er betalt reklame, og om at det eventuelt er betalt for at enkelte produkter skal komme høyere opp i søket enn det ville gjort organisk. Disse reglene gjelder alle næringsdrivende, også søkemotorer som for eksempel Google.

- Personaliserte priser
Dersom prisen som gis til forbruker er personalisert og bestemt ut fra en automatisert avgjørelsesprosess, må det gis informasjon om dette. Det siktes her for eksempel til tilfeller hvor forbrukeren får en særskilt pris basert på den profilen butikken har laget eller innhentet om forbrukeren.

Mer avskrekkende og effektive økonomiske sanksjoner

Moderniseringsdirektivet inkluderer krav om at sanksjoner for overtredelser av forbrukervernregelverket skal være avskrekkende og effektive, og sanksjonene skal ha en øvre ramme. Dette innebærer at virksomheter i tiden fremover kan bli gitt svært høye bøter ved overtredelser.

Næringsdrivende bør blant annet notere seg følgende:

• Den maksimale størrelsen på overtredelsesgebyr settes til inntil fire prosent av den næringsdrivendes årsomsetning eller inntil 25 millioner kroner der det ikke er tilgjengelig informasjon om årsomsetning eller der omsetningen er lav. Det er det høyeste beløpet som vil anvendes. Den øvre rammen vil gjelde for alle regelverk der Forbrukertilsynet har hjemmel til å sanksjonere med overtredelsesgebyr.

• I Norge har vi ikke tidligere sett særlig strenge sanksjoner for brudd på forbrukervern. De siste årene har overtredelsesgebyr for brudd på markedsføringslovens regler ligget mellom kr. 25 000 og 1 200 000, hvorav de fleste vedtakene har ligget mellom kr. 75 000 og kr. 400 000, som er vesentlig lavere enn forskriftens øvre ramme.

Er du i tvil om din bedrift oppfyller kravene etter de siste lovendringene?

Kvale bistår virksomheter med veiledning og praktiske råd vedrørende regelverket for markedsføring og forbrukervern. Ta gjerne kontakt ved spørsmål.