Sjømatnæringen opplever nå at kravene til bærekraft skjerpes i alle ledd. Fremover vil en stadig større del av næringens konkurransekraft og vekstmuligheter påvirkes av krav til grønn omstilling og ESG.
I denne artikkelen gir vi deg en oversikt over noen nye krav og hva næringen må ha oversikt over.
Hva betyr ESG for sjømatnæringen?
EU leder an i arbeidet med regelverk rundt klima, miljø og samfunnsansvar, og ESG er blitt et begrep alle i næringslivet må forholde seg til. Har du kontroll på bokstavene? ESG er forkortelsen for «Environmental», «Social», og «Governance». På godt norsk kaller vi det klima og miljø, sosiale forhold og ansvarlig og etisk forretningsstyring.
Disse begrepene brukes for å måle og vurdere bærekraftsarbeidet i en virksomhet. ESG omfatter bærekraft i vid forstand. Dette betyr at en bedrift må ta hensyn til både miljø og til sin egen rolle i samfunnet. Det må også tas hensyn til lover og regler som tar for seg bærekraft og miljø, både nasjonalt og internasjonalt.
Hittil har sjømatnæringen i mindre grad vært et fokusområde i EUs plan for grønn omstilling, men dette er i endring. Fokuset på bærekraft har vært definerende for næringen over lang tid. Bærekraft står også sentralt i formålsbestemmelsene til både havressurslova, akvakulturloven og deltakerloven, som er de sentrale fullmakts- og rammelovene innen fiskeri- og havbruksnæringen i Norge.
EUs taksonomi, et klassifiseringsverktøy for bærekraftig investering, vil påvirke sjømatnæringen både på kort og lengre sikt. Taksonomien innebærer en rekke rapporteringskrav om bærekraftige økonomiske aktiviteter i en virksomhet, og i denne artikkelen kan du lese mer om når og hvordan næringen påvirkes.
Fremover vil sjømatnæringen bli målt på om den tilfredsstiller en rekke overordnede retningslinjer for bærekraftig drift og investeringer. Rapporteringskravet vil blant annet omfatte bestandsforvaltning, fangstutøvelse og fangstrapportering. I tillegg vil det komme krav om lavutslipps fiskefartøy, som enten er svært effektive i sin bruk av fossilt drivstoff, eller som benytter drivstoff uten klimagassutslipp. Dette som en del av EUs miljømål om forebygging og kontroll av forurensning.
Miljøkravene stiller også krav til metoder for overvåkning og vurdering av miljøtilstanden i norske farvann. Bruk av selektive fangstredskaper inngår som en del av kravene til fangstutøvelse. I tillegg stilles det krav om å forhindre skade på marine habitater. Deriblant vil trålsektoren bli berørt. Dette skyldes at bunntrål er trukket frem som eksempel på fiskeriaktiviteter med et slikt skadepotensial.
Grønn omstilling i sjømatnæringen
Norske myndigheter har lenge forsøkt å stimulere til utslippskutt i fiskeflåten gjennom blant annet ordninger som Grønt skipsfartsprogram. Fremover kommer koblingen mellom utslipp og vilkår for finansiering til å bli enda tettere.
Kvale vil i en senere artikkel komme tilbake med et dypdykk i grønn finansiering, kapitaltilgang og hvorfor det vil være økonomisk gunstig å tenke på bærekraft når et skip skal bygges om eller et nytt skip skal bestilles.
Videre pågår det nå forhandlinger om et maritimt klimapartnerskap mellom regjeringen og næringen. Partnerskapet handler om hvilke løsninger som kan gi de nødvendige utslippskuttene. Som avisen Sunnmørsposten har vist i en artikkel om næringen er det enklere for kystflåten å redusere utslipp og gå over til alternative drivstoffkilder enn det er for havfiskeflåten. Særlig utfordrende er overgangen for rekeflåten, som har krevende rammevilkår knyttet til drivstoffavgifter som følge av mangel på reelle alternativer til diesel.
Sjømatnæringen stimuleres videre til å rapportere på samfunnsansvar og sosial bærekraft gjennom kravene i åpenhetsloven. I tillegg er det innført en rekke miljøsertifiseringer som næringen kan benytte seg av for å synliggjøre hvordan den arbeider med bærekraft. De mest anerkjente er MSC-fiskeristandarden, Debio og miljøfyrtårn.
I en tidligere artikkel har Kvale vært inne på hvordan marint restråstoff bedre kan utnyttes, noe som vil virke positivt på næringens ESG-verdier.
Summen av nasjonale og internasjonale ESG-krav til sjømatnæringen gjør at det er krevende, men avgjørende for næringslivet å holde seg oppdatert på hvilke regulatoriske krav som gjelder og hvilke kommersielle fortrinn ESG-fokus kan gi. Kvales advokater har god kompetanse på næringsregulatoriske spørsmål og samspillet mellom offentlige myndigheter og privat næringsliv.
Ta gjerne kontakt med oss dersom du trenger bistand til hvordan din bedrift bør tilpasse seg endrede rammevilkår og nye krav.
