Skreisesongen er godt i gang i de nordligste fylkene. I forkant av sesongen varslet Fiskeridirektoratet økt kontrollaktivitet, og at inspektører kan dukke opp når og hvor som helst. Det ble trukket frem at nedgangen i torskekvotene medfører en økt risiko for regelbrudd. Av denne årsaken fremheves kontrollaktiviteten som ekstra viktig, med flere inspektører til stede på utvalgte steder og mottak.
Som en oppfølging til varselet om økt kontrollaktivitet har Fiskeridirektoratet nylig sendt ut en pressemelding med påminnelse om adgangen til å gjennomføre kontroll med fiskerinæringen. I meldingen blir det vist til at enkelte mottak har motsatt seg kontroll ved landing av fisk, blant annet ved at inspektører er nektet å gjennomføre sløyeprøver. Fiskeridirektoratet understreker at det medfølger en plikt for mottak og fiskefartøy til å samarbeide, og at brudd på denne plikten kan medføre reaksjoner fra fiskerimyndighetene.
I medhold av havressursloven §§ 44-46 skal Fiskeridirektoratet kontrollere at fiskerilovgivningen overholdes. Kompetansen er avgrenset til konkrete kontrollobjekter, og dersom et mottak blir kontrollert i samsvar med gjeldende lovgivning, har de en plikt til å samarbeide ved gjennomføring av kontrollen. Fiskeridirektoratet skal ha direkte og uhindret tilgang ved gjennomføringen av kontrollen, hvor det blant annet kan tas produksjonsprøver.
Hovedformålet er å kontrollere at det ikke fiskes mer enn kvotene tillater, og at det ved landing kontrolleres at innrapportert kvantum er i samsvar med innveid kvantum ved mottakene. For å kontrollere dette er adskillelse av fangst, bruk av omregningsfaktor og journalføring er sentrale kontrollobjekter.
Regelverket for bruk av omregningsfaktor har over mange år vært omdiskutert, og flere avgjørelser i domstolen har frifunnet fiskere og mottak på grunn av det uklare regelverket. Etter at Nærings- og fiskeridepartementet omgjorde to vedtak fra Fiskeridirektoratet på grunn av den uklare rettstilstanden, varslet regjeringen i september 2024 at en ny forskrift om omregningsfaktor ville bli sendt på høring.
Meldinger om at mottak motsetter seg sløyeprøver kan trolig ses i sammenheng med den uklare rettstilstanden, og frykten for å bli ilagt reaksjoner av fiskerimyndighetene. Reaksjoner for å uriktig motsette seg eller hindre kontroll kan være skriftlig veiledning, men også mer alvorlige reaksjoner som overtredelsesgebyr eller i verste fall politianmeldelse.
Det er også et selvstendig poeng at gjennomføring av kontroll ofte vil kunne medføre tap av produksjonstid og venting ved mottakene. I det som virker å bli en hektisk og kort sesong for mottakene i skreisesongen med stor konkurranse om råstoffet, vil kontroller med produksjonsstans og ventetid naturlig nok ha en negativ innvirkning på driften. Det kan også medføre at produkter som blir kontrollert ødelegges eller ikke kan omsettes. I tilfeller hvor eier eller andre blir påført utgifter som følge av slike kontroller, følger det av regelverket at aktørene ikke har krav på at utgiftene blir refundert av styresmaktene.
Selv om fiskerimyndighetenes adgang til å gjennomføre kontroll av fiskerinæringen er vide, begrenses de av lovgivningens rammer. Så langt det lar seg gjøre bør kontroller gjennomføres på en hensiktsmessig og effektiv måte for både næringsaktørene og forvaltningen. Uklarheter i regelverket bør også ryddes opp i slik at fiskerinæringen ikke unødig utsettes for ulovlige reaksjoner. Et tydelig regelverk som oppfyller formålet ved kontrollregimet, kan medføre at situasjoner som det nå meldes om unngås.
