Regjeringen har nå offentliggjort Dyrevelferdsmeldingen (Meld. St. 8 (2024-2025) og sendt denne til Stortinget. Meldingen har vært varslet lenge, og akvakulturnæringen er spent på hva meldingen sier av betydning for fiskevelferden. Samme dag lanserte fiskeri- og havministeren sitt forslag til miljøfleksibilitetsordning, og det er dermed mye nytt for næringen å forholde seg til nå før jul.
I dyrevelferdsmeldingen legger regjeringen frem en grundig gjennomgang av status og utviklingstrekk for dyrevelferdsarbeidet. Den varsler samtidig nærmere 90 konkrete tiltak som skal gjennomføres, utredes eller vurderes.
For akvakulturnæringen vil det være relevant å merke seg at regjeringen jobber mot et mål om å få dødeligheten ned mot fem prosent for alle fiskearter i akvakultur.
Det varsles en mulig økning av det maksimale overtredelsesgebyret for overtredelser av dyrevelferdsloven i havbruk, i tillegg til en generell utredning av økt strafferamme for grove brudd på loven.
Det skal innføres krav til fiskevelferd ved godkjenning av servicefartøyer. Slakterier og tilvirkningsanlegg skal få tydeliggjort krav til velferdskompetanse, og kravene til risikostyring og internkontroll i hele næringen skal også tydeliggjøres.
Videre foreslås det innført krav om tiltak som forebygger påslag av lakselus både på lokalitetsnivå og områdenivå, og det fokuseres på tiltak som kan sikre varig og planmessig bedring av velferden til rensefisk.
Kostnadene ved de ulike tiltakene vil nok i stor grad måtte bæres av næringen, og det er derfor avgjørende at nye tiltak vurderes mot kostnader og effekter for konkurransesituasjonen til næringen.
De ulike målene og forslagene skal behandles av Stortinget i løpet av våren, og regjeringen vil deretter komme tilbake med konkrete forslag og utredninger. Det gjenstår å se hvor mye den rekker å gjennomføre før valget.
Når det gjelder miljøfleksibilitetsordningen, er det nå sendt på høring et forslag om at nedjustert kapasitet i produksjonsområder som er/har vært røde kan brukes i anlegg som har null utslipp av lakselus og ellers oppfyller vilkår. Det åpnes dermed utelukkende for konvertering til "nullutslippsteknologi", og Sjømat Norge har allerede stilt spørsmål ved om Stortingets krav om teknologinøytralitet i ordningen imøtekommes, noe flere politiske partier også er spørrende til.
Høringsnotatet kan leses her, og fristen er 20. mars. Den lange høringsfristen kan medføre at saken ikke kommer til Stortinget i tide til å kunne behandles før stortingsvalget, og at det dermed kan ta lang tid før både miljøfleksibilitetsordningen og Havbruksmeldingen er endelig politisk behandlet og vedtatt. Det vil i tilfelle være uheldig for næringen, som har behov for snarlig avklaring av sine rammevilkår.
