Basert på uttalelser fra skattemyndighetene har det utviklet seg en praksis der kantineoperatører har kunnet fakturere arbeidsgiver avgiftsfrie driftstilskudd. Skattedirektoratet publiserte en ny BFU den 20. januar 2025, som får stor betydning for aktørene i bransjen.
Den nye BFU'en gir en detaljert vurdering av merverdiavgiftsbehandlingen av driftstilskudd til bedriftskantiner, med særlig vekt på brukerbetaling gjennom lønnstrekk og betydningen av tilskuddets størrelse.
Innledning
Drift av eksterne bedriftskantiner baserer seg vanligvis på egenbetaling fra kantinebrukerne og et driftstilskudd fra arbeidsgiver for å holde prisene lave. Fordi fradragsretten ikke inkluderer inngående merverdiavgift på servering, blir merverdiavgiften en endelig kostnad for arbeidsgiver ved kjøp av serveringstjenester til de ansatte.
Omsetning av varer og tjenester fra kantiner, herunder serviceselskap, er som utgangspunkt merverdiavgiftspliktig som følge av at det foreligger en levering av varer og/eller tjenester mot vederlag.
Den sentrale uttalelsen om behandling av «kantinebidrag», «kantinetilskudd» o.l. er Finansdepartementets uttalelse av 29. juni 2001. Uttalelsen omtaler to typetilfeller.
- Arbeidsgiver driver kantinen selv for egen regning og risiko, med egne ansatte, eller med en kantineoperatør som underleverandør, såkalt «management fee».
- Kantineoperatøren driver kantinen selv for egen regning og risiko, såkalt «management risk».
Om disse tilfellene uttaler Finansdepartementet at generelle tilskudd som en bedrift yter til en kantineoperatør ikke skal merverdiavgiftsberegnes. Generelle driftstilskudd kan ytes både i form av lokaler og inventar som stilles til rådighet vederlagsfritt for driftsselskapet, eller som pengebeløp. Det følger av uttalelsen at tilskuddet vil bli ansett som vederlag for serveringstjenester dersom det er direkte tilknyttet nedskriving av priser eller knytter seg til et visst antall serverte måltider. I så tilfellet vil tilskuddet anses som vederlag for en avgiftspliktig tjeneste og tilskuddet skal da avgiftsberegnes.
På bakgrunn av denne uttalelsen utviklet det seg en praksis der skattemyndighetene fastslo at kantineoperatører ikke skulle avgiftsberegne tilskudd fra arbeidsgivere såfremt ikke tilskuddet var direkte knyttet til reduksjon av prisene i kantinen. I etterkant av Finansdepartementets uttalelse har det kommet en rekke BFU'er, uttalelser og avgjørelser fra klagenemda som snevrer inn praksisen med avgiftsfrie tilskudd.
Regulering av risiko
Hovedforskjellen i de nevnte modellene er hvem som har driftsansvaret for kantinen, arbeidsgiver eller kantineoperatøren. Det er kun i «management risk»-modellen at arbeidsgiver kan yte et avgiftsfritt tilskudd. Der hvor kantineoperatøren anses som underleverandør vil betaling fra arbeidsgiver anses som kjøp av kantinetjenester som skal avgiftsberegnes. Egenbetalingen fra de ansatte vil alltid være omsetning av serveringstjenester som er avgiftspliktig.
Skattedirektoratet har videre i BFU 1/2022 uttalt at bruk av «management risk» modellen er betinget av at brukerbetalingen tilfaller kantineselskapet, for eksempel ved at brukerne betaler direkte til dette selskapet enten gjennom månedlig innbetaling, via egne kantinekort eller app.
Brukerbetaling og størrelsen på tilskuddet
Den nye uttalelsen omhandler bruk av «management risk» modellen. Skattedirektoratet tar i denne uttalelsen stilling til:
- Brukerbetaling gjennom lønnstrekk: Hvorvidt brukerbetaling kan skje gjennom lønnstrekk hos arbeidstaker der hvor lønnstrekket umiddelbart blir satt på en konto som tilhører kantineoperatøren.
- Størrelsen på tilskuddet: Hvilken betydning størrelsen på tilskuddet har for kantineoperatørens risiko
Skattedirektoratet bekreftet at brukerbetalingen går til kantineoperatøren når lønnstrekket fra arbeidsgiver skjer etter avtale med kantineoperatøren, og beløpet settes direkte inn på kantineoperatørens konto. Dette er en presisering av uttalelsen i BFU 1/2022, hvor det ble sagt at betalingen fra brukerne må gå til kantineoperatørene for at det skal være en «management risk» modell. Dette er ikke tilfelle hvis betalingen trekkes fra de ansattes lønn.
På bakgrunn av dette uttalte Skattedirektoratet at det måtte foretas en nærmere vurdering av om selskapet drev kantinen etter «management risk» modellen. I denne vurderingen er det sentralt om de ansatte er forpliktet til å delta i kantineordningen eller ikke, i tillegg til tilskuddets størrelse.
I dette tilfellet var alle ansatte pliktige til å delta i kantineordningen med lønnstrekk. Lønnstrekket på kr 500 per måned ville heller ikke nødvendigvis dekke råvarekostnadene for kantinens buffettilbud.
Driftstilskuddet fra arbeidsgiver måtte derfor dekke driften av kantinen, herunder lokaler, lønn til de ansatte, driftsmidler og øvrig drift i tillegg til en eventuell del av råvarekostnadene.
Etter Skattedirektoratets vurdering var tilskuddets størrelse i dette tilfelle reelt sett så stort at kantineoperatørens risiko må anses for å være betydelig redusert. De konkluderte derfor med at kantineoperatøren i dette tilfellet drev kantinen etter «management fee» modellen. Kantineoperatøren kunne derfor ikke fakturere et avgiftsfritt driftstilskudd til arbeidsgiveren.
Oppsummering
- Størrelsen på driftstilskuddet har betydning for kantineoperatørens risiko. Hvis tilskuddet er stort nok til å dekke de fleste kostnadene, reduseres kantineoperatørens risiko, og modellen kan anses som «management fee» i stedet for «management risk».
- Brukerbetaling kan på nærmere vilkår skje gjennom lønnstrekk hos arbeidsgiver.
- Vi anbefaler både arbeidsgivere og kantineoperatører å vurdere sine avtaler og praksis for å sikre at de overholder de nye retningslinjene og unngår uventede merverdiavgiftskostnader.
