Sjømatbransjen har et betydelig behov for dykkere. De utfører særdeles viktige oppdrag på fartøy og ved anleggene langs kysten. Lovendringen i arbeidsmiljøloven som har trådt i kraft fører til svekket vern for yrkesdykkerne og for de som er involvert i dykkeoperasjoner, og skaper i tillegg store utfordringer for næringen.
Den 1. juli 2024 trådte en lovendring i kraft i arbeidsmiljøloven, som utvider lovens anvendelsesområde til å også gjelde all innaskjærs yrkesdykking, inkludert når dykkeoperasjoner utføres av mannskap om bord på skip. Dette gjelder både norske skip og utenlandske skip. Under lovforarbeidet ble lovgiver gjort oppmerksom på at en ren innføring av arbeidsmiljøloven for sjøansatte ville bryte med Maritime Labour Convention. For å søke å bøte på dette ble deler av skipsarbeidsloven og størstedelen av skipssikkerhetsloven (bortsett fra arbeidstidsbestemmelsene) gjeninnført gjennom en ny forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse for dykkeoperasjoner fra skip. Forskriften trådte også i kraft 1. juli 2024.
Det oppgitte formålet med lovendringen var at det skulle gjelde ett regelverk og være én tilsyns-myndighet for yrkesdykkere, uavhengig av den fysiske lokasjonen for dykket, og således at det skulle bli en mer oversiktlig situasjon for yrkesdykkere. Lovendringen og den nye forskriften medfører imidlertid at ett og samme mannskap må forholde seg til to ulike regelverk og to tilsynsmyndigheter. En sammenblanding av lovverket på denne måten, der spesiallovgivningen i stor grad settes til side, er svært uheldig og gir en uoversiktlig situasjon for både mannskap og rederi.
Lovendringen innebærer at alle arbeidstakere om bord på fartøy som i større eller mindre grad er "involvert" i dykkeoperasjoner vil være omfattet av arbeidsmiljøloven selv om dykkingen kun utgjør en mindre del av den sjøansattes arbeidsoppgaver om bord, og selv om vedkommende inngår i sikkerhetsbemanningen. For den delen av mannskapet som er delaktig i dykkeoperasjoner, vil arbeidsmiljøloven i store deler regulere ansettelsesforholdet, og Arbeidstilsynet vil være tilsynsmyndighet. For resten av mannskapet, dvs. de som ikke er involvert i dykkeoperasjoner, vil deres arbeidsforhold være regulert av skipsarbeidsloven og skipssikkerhetsloven, og Sjøfartsdirektoratet vil være tilsynsmyndighet.
Ved at bare deler av skipsarbeidsloven er gjeninnført gjennom forskriften, vil andre deler av særreguleringen som er tilpasset de særlige forhold til sjøs, ikke kunne benyttes overfor den del av mannskapet som deltar i dykkeoperasjoner. For denne delen av mannskapet må man forholde seg til reglene i arbeidsmiljøloven hva gjelder ansettelsesavtaler, oppsigelser, arbeidstid, varsling, virksomhetsoverdragelser, prosessregler, mv. Resten av mannskapet følger særreguleringene i skipsarbeidsloven. Dette fører til et svekket vern for yrkesdykkerne om bord på et fartøy.
Vi mener at lovendringen var unødvendig. Før lovendringen trådte i kraft, var allerede alle yrkesdykkere underlagt de samme sikkerhetskravene, uavhengig av om dykket skjedde fra skip eller på annen måte. Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 26 var allerede gitt anvendelse for yrkesdykkere om bord på fartøy.
Innføringen av arbeidsmiljøloven for mannskap om bord på skip kan også innebære brudd på internasjonale regler, inkludert EØS-avtalens regler om fri bevegelighet for tjenester. Disse reglene skal gå foran annen norsk lovgivning i tilfelle konflikt.
Hva gjelder arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, legger lovgiver opp til at rederiene kan søke Arbeidstilsynet om unntak fra lovens hovedregel, evt. at annet kan bestemmes i tariffavtale. At lovgiver mener sjøfarten må basere seg på unntak fra arbeidsmiljøloven, underbygger igjen at arbeidsmiljøloven ikke er tilpasset de særlige forhold om bord i fartøy.
Organisasjonene og forbundene jobber på spreng for å få på plass en tariffavtale, og har søkt om dispensasjon fra arbeidstidsreglene frem til ny tariffavtale kan være på plass, som er tidligst i september. At tariffavtaler som hensyntar lovendringen kommer på plass, endrer imidlertid ikke det faktum at lovendringen medfører et brudd på EØS-avtalen og fører til et svekket vern for yrkesdykkerne.
Regelverket etter lovendringen er nå svært uoversiktlig, det leder til forskjellsbehandling av mannskap, skaper praktiske utfordringer og fører til svekket vern for yrkesdykkerne og dem som er involvert i dykkeoperasjoner. Videre medfører lovendringen store kostnader for rederiene, som må ha ekstra bemanning for å oppfylle kravene til sikkerhetsbemanning og for å overholde arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Næringen står nå i en uavklart situasjon, og flere vurderer om de kan fortsette å tilby dykkeoperasjoner.
Kvale har bistått Kystrederiene med å sende klage på lovendringen til ESA, og man håper at lovgiver snur.
Har du spørsmål om handlingsrommet etter de nye lovendringene, eller hvordan dere skal rigge dere – ta gjerne kontakt med oss! Kvale er også stolt samarbeidspartner med Kystrederiene, og deres medlemmer har rett på bistand fra Kvale på gunstige vilkår.
