Høyesterett avsa den 2. september 2024 en avgjørelse om hvorvidt ulykker som skjer i pausen på hjemmekontor skal omfattes av yrkesskadedekningen. Dommen avklarer viktige spørsmål om rekkevidden av yrkesskadedekningen.
Sakens bakgrunn
En lege, som hadde helgevakt på hjemmekontor, skadet seg da hun snublet i hagen under en spisepause. Dette førte til varige skader i foten. Det sentrale spørsmålet i saken var om arbeidstakere som arbeider hjemmefra, er dekket av yrkesskadeforsikringen under pauser i arbeidstiden.
Høyesteretts vurdering
Høyesterett var delt i sin avgjørelse, med et flertall mot et mindretall (3-2).
Yrkesskadedekning er regulert i folketrygdloven § 13-6. Det fremgår av andre ledd at:
"Yrkesskadedekningen gjelder for yrkesskader som oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden".
Flertallet la vekt på ordlyden i folketrygdloven § 13-6 andre ledd og fastslo følgende:
"I en situasjon hvor arbeidstakeren er utenfor sitt ordinære arbeidssted, slik tilfellet er i saken her, vil det sentrale spørsmålet derfor være om arbeidstakeren er "i arbeid" når ulykken skjer. I dette ligger at det må være en sammenheng – en tilknytning – mellom arbeidet og ulykken."
Flertallet oppstilte et skille mellom ulykker som skjer på det ordinære arbeidsstedet og ulykker som skjer på hjemmekontor. For ulykker som skjer på det ordinære arbeidsstedet skal bedømmelsen, ifølge Høyesteretts flertall, være "romslig". Ulykker som skjer på det ordinære arbeidsstedet omfatter ulykker som skjer i spise- og hvilepauser, under bedriftslegebesøk, seminarer, trimaktiviteter og lignende.
Førstvoterende uttalte videre at det er noen særtrekk ved hjemmekontorsituasjonen. Innretninger, eiendeler, familie, husdyr og annet kan forårsake ulykker. På hjemmekontor mangler man også lett den tidsmessige grensen mellom arbeidsliv og privatliv. På bakgrunn av dette kan ikke bedømmelsen som anvendes ved ulykker på det ordinære arbeidsstedet uten videre anvendes på ulykker som skjer på hjemmekontor.
Videre la førstvoterende vekt på yrkesskadedekningens formål, som er å kompensere for skader som skyldes den særlige risikoen som antas å følge av det arbeid man utfører. Ifølge flertallet vil skader som skjer i pauser i arbeidstakerens eget hjem i alminnelighet ikke ha noen tilknytning til arbeidet og arbeidslivet.
Flertallet konkluderte følgelig med at vilkåret "i arbeid" må forstås slik at arbeidstakere som arbeider i eget hjem, ikke er dekket av yrkesskadeforsikringen under pauser i arbeidet, heller ikke under spisepauser.
Mindretallet hadde en annen oppfatning og konkluderte med at legen var "i arbeid" da ulykken skjedde, og at legen dermed hadde krav på yrkesskadedekning. Annenvoterende uttalte blant annet at hjemmekontor har blitt mer utbredt de siste årene, og at det har vært en langvarig forståelse for at spisepauser på arbeid er omfattet av yrkesskadedekningen. Etter deres mening burde dette også gjelde for spisepauser på hjemmekontor.
Dommens betydning
Dommen har stor betydning for arbeidstakere som arbeider fra hjemmekontor, hvilket har blitt en utbredt ordning for mange. Dommen avklarer at arbeidstakere ikke er dekket av yrkesskadedekningen ved ulykker som skjer i pauser på hjemmekontor.
Dommen kan leses her.
