Finansdepartementet sendte i dag forslag om endringer i utflyttingsskatten på høring. Forslag går blant annet ut på at utflyttingsskatten forfaller til betaling 12 år etter at skattyter flyttet fra Norge. Endringen vil kun gjelde for personer som flytter fra Norge fra og med 20. mars 2024.
Gjeldende regler
Gevinst og tap på aksjer anses som realisert siste dag før skattyter anses utflyttet fra Norge etter internretten eller skatteavtale. Ved gevinst beregnes skatt etter gjeldende norsk rett, nå med en effektiv skattesats på 37,84 %.
Utgangspunktet er at skatten skal betales det året den fastsettes. Det gis imidlertid utsatt betalingen dersom det stilles betryggende sikkerhet for den latente skatten. For øvrig avhenger betalbarheten av skattyters utflyttingsdato:
- For fysiske personer som flyttet før 29. november 2022, bortfaller utflyttingsskatten etter fem år i utlandet. Den latente skatten forfaller til betaling dersom aksjene realiseres innen fem år fra utflytting.
- For de som flyttet fra og med 29. november 2022 og frem til 19. mars 2024 utsettes betaling av utflyttingsskatten på ubestemt tid. Den latente skatten forfaller alltid til betaling dersom aksjene realiseres.
12-årsfrist for oppgjør av utflyttingsskatten
Finansdepartementet foreslår nå å innføre en 12-årsfrist for oppgjør av utflyttingsskatten. Innenfor denne fristen vil skattytere ha tre ulike måter å gjøre opp utflyttingsskatten på:
- Umiddelbar betaling: Skatten forfaller til betaling det året den fastsettes.
- Ratebetaling over 12 år: Skattyter kan velge å betale utflyttingsskatten i like store rater over en periode på 12 år, uten renter ved rettidig betaling.
- Utsatt betaling i 12 år med tillegg av renter: Skattyter kan utsette forfall av hele skattekravet i 12 år, men det vil da påløpe renter.
Endringen hindrer ikke fremtidige utflyttinger fra Norge. Skattyter kan fremdeles flytte ut, og være underlagt gunstigere kapitalbeskatning i 12 år. Dersom skattyter velger å flytte hjem etter 12 år bortfaller utflyttingsskatten og eventuelt påløpte renter.
Endringsforslaget inneholder også nye regler rundt fastsetting av inngangsverdi på aksjer ved tilbakeflytting til Norge. Hovedtrekkene i forslaget er:
- Dersom utflyttingsskatten er betalt av skattyter, settes inngangsverdien på aksjene til opprinnelig kostpris justert for den beregnede gevinsten på utflyttingstidspunktet. I praksis vil dette si at inngangsverdien settes lik verdien på aksjene på utflyttingstidspunktet.
- Dersom skattyter flytter tilbake til Norge uten av utflyttingsskatten er betalt, vil inngangsverdien være lik opprinnelig kostpris.
Vilkår for utsettelse
For å ha rett til utsatt betaling av utflyttingsskatten må skattyter beregne latent gevinst/tap og levere oppgave over aksjer og andeler som omfattes av utflyttingsskatten. Som vilkår for fortsatt utsettelse, må skattyter hvert år levere beholdningsoversikt og bekrefte skattemessig bosted.
Som hovedregel må skattyter stille sikkerhet for skattekravet. I praksis stilles sikkerhet ved pant i skattyters aksjer. Kravet om sikkerhet gjelder ikke ved utflytting til annen EØS-stat når Norge har avtale med tilflyttingslandet om informasjonsutveksling og innkreving. Hvis skattyter flytter videre fra et EØS-land til land utenfor EØS, må skattyter stille sikkerhet for å ha rett til fortsatt utsettelse.
Regjeringen foreslår nå å justere kravet om sikkerhet noe ved flytting innenfor EØS. Etter forslaget skal kravet til sikkerhetsstillelse ved flytting til annet EØS-land bero på en konkret vurdering av om det foreligger en reell risiko for at skattekravet (med renter) ikke vil bli betalt i fremtiden.
Øvrige presiseringer
Regjeringen foreslår i tillegg enkelte justeringer i reglene om utflyttingsskatt:
- Virkeområdet for utflyttingsskatten utvides, slik at aksjesparekonto og fondskonto (kapitalforsikring) omfattes.
- Det innføres en egen nedre grense på 100 000 kroner for å fastsette utflyttingsskatt på overføring av aksjer mv. med et gaveelement til noen bosatt utenfor Norge.
- Det gjøres unntak fra de generelle endringsfristene ved fastsetting av utflyttingsskatt.
Regjeringen presiserer i tillegg at realisasjon og skattyters død fører til at utflyttingsskatten må gjøres opp umiddelbart. Dette følger ikke uttrykkelig av dagens regler, og har vært gjenstand for usikkerhet. Regjeringen hevder at dette følger implisitt av dagens regelverk, men at det nå skal presiseres i lovteksten.
Etter lovforslaget er det uten betydning om arvingene er bosatt i Norge eller ønsker å flytte tilbake til Norge med videreføring av arvelaters latente skatteposisjoner. Regjeringen innfører dermed en "skjult arveavgift" for arvinger etter skattytere som har flyttet ut av landet. I realiteten vil forslaget medføre at formuende pensjonister stilles i en dårligere situasjon enn andre pensjonister, og ikke kan nyte noen pensjonistår i sydligere strøk. For gjenlevende ektefelle kan dette medføre en betydelig belastning.
Lovforslaget, slik det er utformet, innebærer at utflyttingsskatten forfaller til betaling uavhengig av om gjenlevende ektefelle overtar aksjene og flytter hjem. Det vil dermed ikke ha betydning om gjenlevende ektefelle flytter hjem før boet er skiftet.
Er man avhengig av å ta ut utbytte for å betale skatten vil skattebelastningen bli meget høyere enn 37,84 % (+ renter frem til skatten betales) fordi man må ta høyde for utbytteskatten både i Norge og det landet man flytter til.
Regjeringen kunne neppe ha foreslått en mer brutal regel.
Ikrafttredelse
Departementet foreslår at bestemmelsen om endring av skattefastsettelsen skal tre i kraft straks den er vedtatt og sanksjonert. For å motvirke tilpasninger, gis reglene tilbakevirkende kraft for perioden mellom offentliggjøring og lovvedtaket.
