Personlige aksjonærer som er skattemessig bosatt i Norge er formuesskattepliktige for verdien på sine aksjer. Verdsettelsesrabattene for sjømatselskaper ble vesentlig redusert ved lovendring i 2022. Dette slår hardt ut for aksjonærene som blir i Norge.
Kort om formuesskatt
Norske personlige skattytere betaler formuesskatt dersom de har en nettoformue som overstiger kr. 1,7 millioner. Selskaper er ikke formuesskattepliktige. I 2024 er skattesatsen 1 % for formue mellom kr. 1 700 001 og kr. 20 millioner. For formue over kr. 20 millioner er skattesatsen 1,1 %.
Formuesskatten omtales ofte som en skatt på arbeidende kapital. Dette er fordi aksjonærer og bedriftseiere må betale skatten fordi de eier næringskapitalen i det underliggende selskapet. Formuesskatten må betales uavhengig av om selskapet går med overskudd eller underskudd, og uavhengig av om aksjonæren har kontanter til å dekke skatten.
For at aksjonærene skal ha tilgjengelig kapital til å betale formuesskatten må selskapene dele ut utbytte. Utbytte beskattes med en effektiv skattesats på 37,84 %. For å betale en formuesskatt på kr. 10 millioner må selskapet derfor dele ut utbytte på ca kr. 16,2 millioner. Formues- og utbytteskatten må sees under ett for å se den effektive eierbeskatning. Dette tapper selskapet for kapital, og gir et uheldig konkurransefortrinn for selskaper som eies av utenlandske aksjonærer.
Beregning av formuesskatt på aksjer
Formue i form av ikke-børsnoterte aksjer er i utgangspunktet 80 % av aksjens forholdsmessige andel av selskapets formuesverdi 1. januar i året før skattefastsettingsåret. Det vil si at:
- Aksjonæren får en verdsettelsesrabatt på 20 % av verdien av aksjene. Dette i motsetning til om formuen består av kontanter, som verdsettes til nominell verdi.
- Året før skattefastsettelsesåret er inntektsåret. Formuesverdien av et selskaps aksjer som en personlig aksjonær tar inn i sin skattemelding for 2024 er basert på verdiene 1. januar 2024 Verdsettelsestidspunktet skyves frem til 1. januar 2025 om det gjennomføres kapitalendringer i selskapet i løpet av 2024.
Børsnoterte aksjer verdsettes til kursverdien 1. januar i skattefastsettelsesåret. Med børsnoterte aksjer menes aksjer notert på norsk og utenlandsk regulert børs og Euronext Expand. Det er forutsatt i skatteforvaltningspraksis at aksjer notert på OTC-listen og Euronext Growth ved Oslo Børs ikke ansees som børsnoterte aksjer.
Aksjer i et børsnotert selskap skal tas inn i skattemeldingen for 2024 basert på verdiene 1. januar 2025. Også for børsnoterte aksjer får den personlige aksjonæren en verdsettelsesrabatt på 20 %.
Verdsettelsesrabatt i sjømatnæringen
Som nevnt ovenfor er utgangspunktet for beregning av formuesskattegrunnlaget ulik for børsnoterte og ikke børsnoterte aksjer.
Børsnoterte selskaper verdsettes til kursverdien. Det er dermed markedsverdien på selskapet som danner grunnlaget for formuesbeskatningen av aksjonærene. Børsnoterte selskaper verdsettes basert på samme prinsipper, uavhengig av underliggende verdier i selskapet.
Verdsettelsen av ikke-børsnoterte selskaper tar utgangspunkt i "selskapets formuesverdi". Utgangspunktet er at selskapsformuen fastsettes basert på de alminnelige reglene i skatteloven om bruttoformue, og at det gjøres fradrag for fradragsberettiget gjeld. Samtlige av selskapets eiendeler og gjeld skal i utgangspunktet verdsettes til markedspris.
Det finnes enkelte verdsettelsesrabatter ved fastsettelsen av selskapets formuesverdi, som får anvendelse parallelt med verdsettelsesrabatten på aksjene på aksjonærens hånd. Immaterielle verdier slik som egenutviklet og ervervet goodwill skal heller ikke tas med i beregningen. Derfor blir verdsettelsen av unotert aksjer ofte meget lavere enn børsnoterte aksjer.
For skip er det særskilte sjablongregler som ofte gir betydelig "rabatter" i forhold til markedsverdiene.
For ikke-børsnoterte oppdrettsselskaper har det fra 2022 vært store endringer i disse verdsettelsesrabattene de seneste årene:
- Frem til 2022 ble ikke oppdrettstillatelser ervervet før 1998 tatt med i beregningen av selskapets formuesverdi. Oppdrettstillatelser ervervet etter 1998 ble verdsatt til kostpris. Aksjonærene fikk således en stor rabatt på verdien av sine aksjer.
- I 2022 ble overnevnte praksis endret slik at alle oppdrettstillatelser ble verdsatt til omsetningsverdi.
Ved innføring av grunnrenteskatt på havbruk fra inntektsåret 2023 er det igjen gitt enkelte verdsettelsesrabatter på oppdrettstillatelser. Etter gjeldende rett gis det en verdsettelsesrabatt på 25 % av omsetningsverdien av oppdrettstillatelser.
I forarbeidene til endringen er det gitt uttrykk for en viss tvil om rabattens forhold til EØS-avtalens statsstøtteregler. Regjeringen har derfor varslet at reglene bør vurderes på nytt i 2027.
Oppdrettstillatelser som eies av personlige skattytere
Oppdrettstillatelser som eies av personlige skattytere regnes med til den skattemessige formuesverdien uten hensyn til når tillatelsen ble gitt. Det gis ikke verdsettelsesrabatter, så formuesverdien tilsvarer omsetningsverdien.
Unntak fra formuesskatt?
For private skattytere som er skattemessig bosatt i Norge finnes ingen unntak fra formuesskatt når nettoformuen overstiger kr. 1,7 millioner. Utlendinger er imidlertid ikke formuesskattepliktig for formue bestående av aksjer i norske selskaper. Dette gir et klar konkurransefortrinn for selskaper med utenlandske eiere, og gir et klart insentiv til aksjonærer i oppdrettsselskaper til å vurdere skattemessig utflytting.
Våre nyhetsbrev om skattemessig utflytting kan leses under.