Nærings- og fiskeridepartementet besluttet den 24. mars å åpne for fornyet behandling av enkelte vedtak fra Klagesaksenhet i Fiskeridirektoratet. Hvordan departementet stiller seg til tilsvarende klagesaker avgjort forut for opprettelsen av Klagesaksenheten, er imidlertid et åpent spørsmål. Ved en ny behandling av klagesakene som omfattes, kan alle sider av saken prøves på nytt og det kan tas hensyn til nye omstendigheter.
Omorganisering til besvær
Fiskeri- og havministeren varslet i en pressemelding av 16. september 2024 at organiseringen av klagesaksbehandlingen i fiskeri- og havbruksforvaltningen skulle vurderes på nytt. Bakgrunnen var at Sivilombudet i en uttalelse av 11. september 2023, konkluderte med at Klagesaksenheten ikke kunne regnes som et eget og overordnet forvaltningsorgan, og oppfylte derfor ikke forvaltningslovens krav til en uavhengig og reell to-instans klagebehandling.
Den forholdvis nye Klagesaksenheten ble opprettet ved omorganiseringen av Fiskeridirektoratet, som trådte i kraft i desember 2022. Ved omorganiseringen gikk Fiskeridirektoratet fra å være inndelt i fem regionkontor og et hovedkontor, til en ny funksjonsmodell med to landsdekkende divisjoner (Forvaltningsdivisjonen og Tilsyns- og kontrolldivisjonen). Klagesaksenheten ble opprettet
I påvente av den varslede vurderingen overtok departementet behandlingen av alle klagesakene der Fiskeridirektoratet fattet vedtak i førsteinstans. Etter Fiskeri- og havministerens eget utsagn utgjorde disse sakene omtrent halvparten av Klagesaksenhetens klagesaker. For å håndtere den økte saksmengden, leide departementet inn saksbehandlerne fra Klagesaksenheten.
En av hovedårsakene for å opprette en egen Klagesaksenhet var å ivareta rettssikkerheten ved å sikre en mer uavhengig klageinstans, adskilt fra divisjonene. Forut for omorganiseringen fattet regionkontorene vedtak i førsteinstans, mens hovedkontoret fungerte som klageinstans.
Etter forvaltningsloven er det et krav at klager skal behandles av forvaltningsorganet (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (førsteinstansen), jf. forvaltningsloven § 28. Dette for å sikre en ny uavhengig vurdering og reell to-instansbehandling.
Fiskeridirektoratet mente opprettelsen av Klagesaksenheten direkte underlagt Fiskeridirektøren, bedre sikret en reell to-instansbehandling enn tidligere. I tillegg ville organiseringen bidra til en mer helhetlig og effektiv klagebehandling.
Sivilombudets konklusjon som medfører at departementet nå åpner for ny behandling av klager, er således fattet på bakgrunn av det som skulle være en bedring av rettssikkerheten til fiskere og oppdrettere.
Ny behandling av enkelte klagesaker
Det uttales i gårdagens pressemelding fra departementet at det åpnes for fornyet behandling av enkelte klager hvor:
- Fiskeridirektoratet har fattet førsteinstansvedtak etter Fiskeridirektoratets omorganisering 1. november 2022, og
- Klagesaksenheten har fattet klagevedtak før 16. september 2024.
De som faller innenfor vilkårene, vil motta et brev fra Fiskeridirektoratet. I klagesaker om overtredelsesgebyr, inndragning av fangst og eventuelle andre reaksjoner gis det en frist på to måneder til å komme med ytterligere kommentarer til klagen, før departementet starter klagesaksbehandlingen. I andre klagesaker vil parten gis en frist på to måneder til å bekrefte at vedkommende ønsker fornyet behandling. Slik vi leser pressemelding vil de førstnevnte tilfellene behandles automatisk, mens i "andre klagesaker" må den som har klaget be om ny behandling.
Departementets avgrensning av hvilke klagesaker som kan få ny behandling er problematisk. En av hovedgrunnene til opprettelse av Klagesaksenheten var at forutgående organisering ble oppfattet "utfordrende", hvor regionkontorene og hovedkontoret var første- og klageinstans. Når departementet på bakgrunn av Sivilombudets konklusjon beslutter å åpne klagesakene fra det som skulle utgjøre en forbedring, kan det stilles spørsmål om avgrensningen.
Sivilombudets undersøkelser begrenset seg til etter opprettelsen av Klagesaksenheten. Vi stiller spørsmål om også forutgående klagesaker etter gamle organiseringen må anses som ugyldige.
Slutt på innleie av saksbehandlere
Departementet har besluttet at innleie av saksbehandlere fra Klagesaksenheten ikke skal videreføres. Dette mener vi er en fornuftig beslutning for å sikre en uavhengig og reell to-instansbehandling. Når Sivilombudets konklusjon er at Klagesaksenheten er samme organ som Fiskeridirektoratet, fremstår det utad som betenkelig at saksbehandlerne skal kunne leies inn av departementet.
Uten innleie av ressurser blir spørsmål om departementet er utrustet til å håndtere der som er et potensielt betydelig antall nye klagesaker. Departementet står allerede i flere tunge oppgaver utover vanlig drift (Havbruksmeldingen, Kvotemelding II mv.), og behandlingstiden på eksisterende klagesaker er (for) lang fra før.
Av hensyn til rettssikkerheten og behovet for aktørene til å få svar innen rimelig tid, håper vi de rette personene gjør en grundig vurdering av om departementet må fristille eksisterende eller tilføres nye ressurser.
