Den siste tiden har konkurransebegrensende avtaler om arbeidstakere fått stor oppmerksomhet i USA og i andre europeiske land. Bekymringen har særlig vært rettet mot avtaler som hindrer ansatte å bytte arbeidsplass. Til tross for at arbeidstakere og arbeidsgivere her i Norden er organisert på en annen måte, herunder ved fagforeninger eller arbeidsgiverorganisasjoner, er det ikke uvanlig for nordiske selskaper i ulike bransjer å inngå avtaler om ikke å ansette hverandres ansatte eller inngå avtaler om lønnsbetingelser.
På bakgrunn av den økte oppmerksomheten rundt konkurransebegrensende avtaler som påvirker arbeidsmarkedet, har Konkurransetilsynet sammen med de øvrige nordiske konkurransemyndighetene sett nærmere på konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold. Den nylig utgitte rapporten “Competition and Labour Markets Joint Nordic report 2024”, forklarer nærmere hvordan slike avtaler mellom bedrifter kan medføre utfordringer i en nordisk sammenheng.
I rapporten konkluderes det med at slike avtaler kan utgjøre alvorlige brudd på konkurranseloven. Konkurransetilsynet ønsker derfor å sette fokus på at avtaler som påvirker arbeidsmarkedet kan stride mot konkurranselovgivningen.
Nærmere om rapporten
Rapporten undersøker i hovedsak det som omtales som "no-poach agreements" og "wage-fixing agreements". No-poach agreements refererer til avtaler mellom to eller flere selskaper der de enes om ikke å ansette eller forsøke å rekruttere hverandres ansatte. I arbeidsmiljøloven § 14 A-6 fremgår uttrykkelig at arbeidsgiver ikke kan inngå en rekrutteringsklausul som "hindrer eller begrenser arbeidstakers muligheter til å ta ansettelse i annen virksomhet".
Wage-fixing agreements gjelder avtaler mellom to eller flere selskaper, der de enes om å sette felles standarder eller begrensninger for lønnen de betaler sine ansatte. Dette kan innebære å fastsette et bestemt lønnsnivå, begrense lønnsøkninger, eller på annen måte koordinere lønnspraksisen for å unngå konkurranse om arbeidskraft basert på lønn.
Selv om det kan være andre motiver for selskapene ved å inngå slike avtaler, som å redusere arbeidskostnader, beskytte investeringer eller bevare forretningshemmeligheter, kan slike avtaler skade konkurransen mellom selskapene. Både no-poach agreements og wage-fixing agreements har derfor blitt gjenstand for en nærmere granskning.
Rapporten utarbeidet av de nordiske konkurransemyndighetene synliggjør nettopp problematikken rundt disse avtalene. Konkurranselovgivningen skal fremme rettferdig konkurranse og effektiv bruk av ressurser. Rapporten fremhever at avtaler om no-poach agreementes og wage-fixing agreements strider imot konkurranselovgivningens formål. Videre synliggjør rapporten at det også kan ha negativ effekt på arbeidsforholdene til arbeidstakerne som er underlagt slike avtaler.
Etter en nærmere gjennomgang konkluderes det med at avtaler som nevnt ovenfor, kan utgjøre brudd på konkurranselovgivningen.
Rapporten kan leses i sin helhet her: https://konkurransetilsynet.no/wp-content/uploads/2024/01/Competition-and-Labour-markets-Joint-Nordic-report-2024.pdf
